Homoeventyr og avslutning

På den samme bloggen jeg siterte i forrige innlegg, fant jeg også dette:
"Helt siden SV kom til makten har de kjempet for at homofilt ekteskap skulle bli lovlig. Det ble det. Det jeg lurer på er hvorfor de ikke ble fornøyde der? For nå vil de jo ha homofile par inn i illustrasjonene i mattebøkene i skolen, og de vil ha homoeventyr i barnehagen."

Hvorfor det ikke er nok at homofile ikke bare har mulighet til å gifte seg, men også få være representert i samfunnet på andre måter? Jo, nettopp fordi homofile også er en del av befolkningen, og bør komme på lik linje med andre. Tenk så mye mobbing og usikkerhet som blir unngått hvis barn allerede fra de er små blir vant til at mennesker er forskjellige, og at det ikke er noe rart med det.

Det er nettopp dette som er poenget: det vi mennesker trenger for å akseptere minoritetsgrupper, er å få se mange forskjellige sider av folkene som hører under dem. Når det man forbindrer med homofile menn er feminine moteentusiaster, det man forbinder med muslimer er terrorisme og undertrykte kvinner, og det man forbinder med ungdommer er latskap, kriminalitet og rusmidler - da er det ikke rart det er vanskelig å godta disse gruppene. Det vi trenger at media gjør, er å vise et mer variert bilde av de mange minoritetspersonene vi har i Norge. Da kommer vi etter hvert til å skjønne at de ikke er så skumle - sånn egentlig.

(dette var forresten det siste innlegget om dette temaet, hvis noen skulle lure)

Samme kategori?

Homofili blir fortsatt sett på som noe unormalt, noe som tar hovedfokuset i mange situasjoner. Ta for eksempel denne bloggen. Her skriver personen at de først så Fucking Åmål og så Mannen som elsket Yngve på skolen, noe han syntes var merkelig.
"For humoren var fantastisk, og det var en bra film. Men når vi ser to filmer på rad av samme slag, begynner jeg å lure på hva som blir det neste! Brokeback Mountain?"

Denne personen mener altså at Fucking Åmål, Mannen som elsket Yngve og Brokeback Mountain er samme type filmer (!) Hvorfor syns han det? Jo, fordi hovedpersonene er homofile. Man kan jo ikke akkurat si at disse tre filmene er like på så mange andre måter.
Men hva med alle filmene som handler om heterofile forhold? Er alle de i samme kategori? Nei, det er de ikke, altså gir det ingen mening at alle filmer som har noe med homofili å gjøre havner i samme kategori heller.

Med andre ord, virker det som om det homofile overskygger mye annet når vi ser det på filmer, bøker og andre medier. Dette tyder på at vi fortsatt syns homofili er en merkelig og unormal ting, til tross for at det blir mer og mer åpenhet om det i samfunnet.

Humlesurr

Hvor viktig er det for offentlige personer å stå åpent fram som homofil? Og hvor viktig er det at vi alltid vet legningen til oppdiktede personer i for eksempel filmer, tv-serier og bøker? Er det sånn at hvis det ikke har blitt sagt eller gjort noe spesielt som har med legningen å gjøre, er personen automatisk heterofil?

Dette kan det være veldig vanskelig å svare på. Når det gjelder oppdiktede personer, kan Dumbledore/Humlesnur fra Harry Potter-serien være et godt eksempel. Da J. K. Rowling avslørte at han var homofil, utløste det mye debatt. Mange mente at siden det ikke er noe som helst i bøkene som beviser det, var det bare et PR-stunt fra forfatterens side, og at hun på en måte ikke har rett til å "forandre" det i ettertid.

"Jeg vil ikke akseptere dette som sant, fordi det er et reklamestunt og fordi det vil ødelegge den beste «mentoren» som har kommet siden Gandalf. «Harry Potter»-serien står på egne ben og kan gjøre det uten den politiske kampanjen som gjør en god karakter homofil"  er det en som har skrevet.

Det jeg ikke skjønner, er hvorfor det at Dumbledore er homofil skulle ødelegge det gode inntrykket vi har av ham. Det er bare en liten detalj av personligheten han, og ingenting på utsiden er forandret - kun følelsene hans er litt annerledes enn de fleste trodde. Som Rowling sa under mediehysteriet: "Jeg har aldri forstått hvorfor en mektig og klok mann ikke kan forelske seg i menn".

På denne måten bryter hun litt med stereotypen av den homofile mann, og viser at man kan være autoritær, klok og høyt respektert selv om man er homofil. Hun viser også at det ikke trenger å komme veldig tydelig fram hvilken legning folk har med mindre det har noe å si for det man vil fortelle.