Homoeventyr og avslutning

På den samme bloggen jeg siterte i forrige innlegg, fant jeg også dette:
"Helt siden SV kom til makten har de kjempet for at homofilt ekteskap skulle bli lovlig. Det ble det. Det jeg lurer på er hvorfor de ikke ble fornøyde der? For nå vil de jo ha homofile par inn i illustrasjonene i mattebøkene i skolen, og de vil ha homoeventyr i barnehagen."

Hvorfor det ikke er nok at homofile ikke bare har mulighet til å gifte seg, men også få være representert i samfunnet på andre måter? Jo, nettopp fordi homofile også er en del av befolkningen, og bør komme på lik linje med andre. Tenk så mye mobbing og usikkerhet som blir unngått hvis barn allerede fra de er små blir vant til at mennesker er forskjellige, og at det ikke er noe rart med det.

Det er nettopp dette som er poenget: det vi mennesker trenger for å akseptere minoritetsgrupper, er å få se mange forskjellige sider av folkene som hører under dem. Når det man forbindrer med homofile menn er feminine moteentusiaster, det man forbinder med muslimer er terrorisme og undertrykte kvinner, og det man forbinder med ungdommer er latskap, kriminalitet og rusmidler - da er det ikke rart det er vanskelig å godta disse gruppene. Det vi trenger at media gjør, er å vise et mer variert bilde av de mange minoritetspersonene vi har i Norge. Da kommer vi etter hvert til å skjønne at de ikke er så skumle - sånn egentlig.

(dette var forresten det siste innlegget om dette temaet, hvis noen skulle lure)

Samme kategori?

Homofili blir fortsatt sett på som noe unormalt, noe som tar hovedfokuset i mange situasjoner. Ta for eksempel denne bloggen. Her skriver personen at de først så Fucking Åmål og så Mannen som elsket Yngve på skolen, noe han syntes var merkelig.
"For humoren var fantastisk, og det var en bra film. Men når vi ser to filmer på rad av samme slag, begynner jeg å lure på hva som blir det neste! Brokeback Mountain?"

Denne personen mener altså at Fucking Åmål, Mannen som elsket Yngve og Brokeback Mountain er samme type filmer (!) Hvorfor syns han det? Jo, fordi hovedpersonene er homofile. Man kan jo ikke akkurat si at disse tre filmene er like på så mange andre måter.
Men hva med alle filmene som handler om heterofile forhold? Er alle de i samme kategori? Nei, det er de ikke, altså gir det ingen mening at alle filmer som har noe med homofili å gjøre havner i samme kategori heller.

Med andre ord, virker det som om det homofile overskygger mye annet når vi ser det på filmer, bøker og andre medier. Dette tyder på at vi fortsatt syns homofili er en merkelig og unormal ting, til tross for at det blir mer og mer åpenhet om det i samfunnet.

Humlesurr

Hvor viktig er det for offentlige personer å stå åpent fram som homofil? Og hvor viktig er det at vi alltid vet legningen til oppdiktede personer i for eksempel filmer, tv-serier og bøker? Er det sånn at hvis det ikke har blitt sagt eller gjort noe spesielt som har med legningen å gjøre, er personen automatisk heterofil?

Dette kan det være veldig vanskelig å svare på. Når det gjelder oppdiktede personer, kan Dumbledore/Humlesnur fra Harry Potter-serien være et godt eksempel. Da J. K. Rowling avslørte at han var homofil, utløste det mye debatt. Mange mente at siden det ikke er noe som helst i bøkene som beviser det, var det bare et PR-stunt fra forfatterens side, og at hun på en måte ikke har rett til å "forandre" det i ettertid.

"Jeg vil ikke akseptere dette som sant, fordi det er et reklamestunt og fordi det vil ødelegge den beste «mentoren» som har kommet siden Gandalf. «Harry Potter»-serien står på egne ben og kan gjøre det uten den politiske kampanjen som gjør en god karakter homofil"  er det en som har skrevet.

Det jeg ikke skjønner, er hvorfor det at Dumbledore er homofil skulle ødelegge det gode inntrykket vi har av ham. Det er bare en liten detalj av personligheten han, og ingenting på utsiden er forandret - kun følelsene hans er litt annerledes enn de fleste trodde. Som Rowling sa under mediehysteriet: "Jeg har aldri forstått hvorfor en mektig og klok mann ikke kan forelske seg i menn".

På denne måten bryter hun litt med stereotypen av den homofile mann, og viser at man kan være autoritær, klok og høyt respektert selv om man er homofil. Hun viser også at det ikke trenger å komme veldig tydelig fram hvilken legning folk har med mindre det har noe å si for det man vil fortelle.

Alle jenters bestevenn

"Til bursdagen min ønsker jeg meg en homofil bestevenn. En som skjønner alle mine følelser og som elsker shopping. En som vil bake brownies sammen med meg og som vil ligge oppe lenge å bare snakke. Alt dette pakket inn i en gutt." - sitat fra denne bloggen.

Som jeg skrev i det forrige innlegget, er den stereotype homofile mannen en feminin moteelsker som er alle jenters beste venn. En som kan si sin ærlige og gode mening om klær og sminke, som er følsom og alltid er der for deg. Jeg vil tro det fins noen gutter under denne kategorien, men jeg vil også tro det fins både jenter og heterofile gutter som kan oppfylle disse kravene. Uansett er det dette som er hva folk syns er den typiske homofile gutt eller mann.
Det er mange eksempler på disse i tv-serier og filmer, for eksempel Carries bestevenn Stanford i Sex and the City, og Marc i Ugly Betty.

 

Det er også mange virkelige personer som faller under denne kategorien. Her har vi for eksempel Lars Tangen, som jeg la ut bilder av i det forrige innlegget, årets Top Model-coach, Storm Pedersen, og selvfølgelig Jan Thomas. Alle disse er folk som gjør ting innenfor spesielle jente/homoyrker, og i tillegg er veldig opptatt av utseende. De bruker rett og slett legningen som en del av markedsføringen av seg selv. Hvorfor ville for eksempel Lars tangen ellers kalt bloggen sin for "gaybloggen"?

Selvfølgelig er det bra og riktig at menn som er veldig feminine får lov til å være det hvis de vil, og at de står fram som eksempler for unge i samme situasjon - men samtidig kan det ødelegge litt for unge homofile gutter som for eksempel ikke føler at de passer inn i den kategorien i det hele tatt. Kanskje tror de at det er sånn de må være, og prøver å presse seg inn i en rolle de ikke føler seg komfortable i, og på den måten ikke føler at de passer inn noe sted? I tillegg får andre mennesker inntrykket av det er sånn homofile er - rett og slett fordi det er de i den kategorien som syns best i mediene.

I denne reklamefilmen er det helt tydelig hvem vi tenker at er homofile, men kan man egentlig se legningen til en person på utsiden? Eller er det mediene og fordommene som har tatt overhånd?

Det som trengs for å bryte ned stereotypier som dette, må være å få flere forskjellige typer homofile mennesker frem i lyset, både på tv og film og når det gjelder ekte mennesker. Problemet er jo ikke at de ikke fins, men at de ikke syns like godt fordi de ikke skiller seg ut på samme måte som de som er tydelig feminine.

Medienes fremstilling av homofile menn

I faget kommunikasjon har vi nå fått en oppgave der vi skal skrive flere blogginnlegg som omhandler en påstand om en minoritetsgruppe. Påstanden jeg har valgt er denne:
Homofile menn fremstilles stereotypisk i mediene, og dette skaper fordommer.

Dette er faktisk noe jeg har irritert meg over veldig lenge. I filmer og tv-serier er de homofile mennene alltid veldig feminine, interesserte i mote og sminke, er med i jentegjenger osv. De fleste homofile kjendiser (det vil si de som gjør et nummer ut av det, altså de som lar legningen være veldig viktig for den offentlige identiteten) er designere, stylister eller noe annet som forsterker inntrykket av at homofile menn rett og slett er litt jentete - at grunnen til at de tiltrekkes av samme kjønn, er at de har mer av det feminine i seg enn heterofile menn.

Det er tydelig at dette påvirker folk, for jeg har hørt mange jenter si noe som dette: "Åh, jeg skulle ønske jeg hadde en homse som bestevenn! De er så flinke med klær". Men hvorfor i all verden skulle det ha noe med saken å gjøre? Interesser skapes vel ikke av legning?


   

Jeg kunne ha skrevet mye mer om dette nå, men jeg tror egentlig ikke det er meningen, for jeg må jo ha noe å skrive i resten av innleggene også. Tror det neste skal skrives på skolen i morgen.
(Om jeg var sent ute med introduksjonsinnlegget? Neida..)

Du var vinden

Eg er ein båt utan vind. Du var vinden. Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind! Dette er et veldig kjent dikt av Olav H. Hauge. Det jeg ser for meg når jeg leser det, er en båt på stille vann. Det kommer vind og blåser båten i en retning, før den forsvinner, og båten igjen står alene på stille vann, men likevel et annet sted enn den startet. Men det er jo selvfølgelig ikke en båt diktet handler om. Båten er nok en metafor for et menneske, nærmere bestemt jeg-personen, og vinden er en metafor for en annen person; en som har betydd mye for jeg-personen. Nå når denne personen er borte, sitter jeg-personen igjen og lurer på om det var i denne retningen han ville - men det var selvfølgelig ikke noe han tenkte på da han ble dratt av sted med "vinden", som han likte så godt.

Olje eller fisk?

I går var det fakkeltog i Oslo mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Fakkeltoget var arrangert av Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, i samarbeid med blant annet Natur og Ungdom.

Foto: Line Lønning // Natur og Ungdom

Det var over 1200 mennesker som deltok, og jeg var selvfølgelig en av dem. Bare tanken på at det skal åpnes for oljeboring i disse sårbare områdene, får det til å knyte seg i magen på meg. At noen i det hele tatt har samvittighet til å stemme for oljeboring, er noe som er helt umulig for meg å forstå.
Selvfølgelig er jeg klar over at det er visse positive ting ved det: arbeidsplasser og penger. Men ærlig talt, har vi ikke nok penger her i landet fra før?! Skal vi liksom risikere å drepe hele fiskebestanden bare for litt kortvarig pengerus?
Det er nok sant at det ikke er kjempesannsynlig at det kommer til å skje en ulykke - men det KAN skje. Det skjer stadig vekk, og ikke bare i utlandet. Det er ikke lenge siden mange dyr ble drept og hele korallrevet utenfor Hvaler var i stor fare på grunn av olje. Kan vi virkelig stole på at det skal gå bra?

Olje og fisk er to av de viktigste tingene vi lever av her i Norge, men det er én viktig forskjell som skiller disse tingene fra hverandre: fisk er fornybart, mens olje ikke er det. Med andre ord kommer vi til å bruke opp oljen en gang, og hvis vi har ødelagt de fornybare ressursene våre da, er vi ganske fucked, for å si det på godt norsk.

Foto: Line Lønning // Natur og Ungdom

Det som er aller mest skremmende, er at det er Arbeiderpartiet som sitter med makten til å bestemme hvordan framtiden vår skal bli. Gamle folk som mest sannsynlig ikke vil merke noe særlig til konsekvensene. Får bare håpe de har vett til å høre på min generasjon, og tanken på deres egne barnebarn og oldebarn, og alle de andre som skal leve etter dem - ikke bare i Norge, men i hele verden.